Prognose

Prognosen (relatert til å unngå og miste den aktuelle tannen) er avhengig av

1. anatomiske forhold (formen på tann/rot/tannkjøtt og hvor mye kjevebein som er tapt)
2. tilhelingsrelaterte risikofaktorer (som bakteirebelegg, røyking og svekket immunrespons)

Prognosevurdering kan være vanskelig, spesielt ved mer omfattende sykdom, og kan forandre seg over tid (i takt med tannkjøttets respons på behandling og eventuelle endringer angående risikofaktorer). De understående prognosebemerkningene er følgelig generelle og veiledene.

Gingivitt (bakterieassosiert type):

God prognose med tanke på tenner (ingen fare for tanntap), men betennelsesprosessen kan ha negativ innvirkning på eventuelle andre betennelsesrelaterte sykdommer eller tilstander (som diabetes). NB: Gingivitt kan eksistere sammen med eller være et forstadie til periodontitt.

Periodontitt:

Forskning viser at inntil 75% av pasienter kan bli og holde seg friske over mange tiår. En optimal prognose er i de fleste tilfeller avhengig av å fjerne dårlige/svært usikre tenner, en særdeles effektiv egenbehandling, fravær av røyking, og systematisk oppfølging og vedlikeholdsbehandling. For de fleste pasienter vil det imidlertid være mer eller mindre behov for omganger med rebehandling, særlig reltert til tenner med omfattende festetap og andre begrensninger angående muligheter for optimal tilheling. Fare for tanntap øker med omfang av sykdom (redusert tannfeste) og tilstedeværelse av risikofaktorere (særlig bakteriebelegg og røyking).

Periimplantatmukositt:

Vanligvis rimelig god prognose, forutsatt vedvarende effektiv egenbehandling. Ikke fare for tap av implantat pga periimplantatmukositt alene, men sykdommen kan være et forstadie til og/eller tilrettelegge for periimplantitt.

Periimplantitt:

Generelt mer usikker prognose en periodontitt (noenlunde tilsvarende sykdom rundt tenner), men avhengig av sykdomsomfang og mulighetene for behandling.  Forskning viser at rundt 50% av behandlinger av relativt omfattende sykdom blir vellykket over tid. Vellykket behandling er svært avhengig av optimal egenbehandling, fravær av røyking og oppfølging/vedlikeholdsbehandling. Behov for tett oppfølging og gjentatte behandlinger er vanlig, særlig ved mer omfattende sykdom. Faren for tap av implatat øker med omfang og hurtigheten på utvikling av sykdom.